Skadeskyting er en del av jakta

For meg er det helt uforståelig at enkelte terreng faktisk ikke tillater bruk av hund under jakta. Jeg mener hund burde være påbudt. Jeg anser et hvert avfyrt skudd som treff, og hvis ingenting faller søker jeg alltid et stykke i retningen fuglene fløy. En venn av meg sier at det går ikke an å bomme med hagle, og dette viser seg ofte i form av skadeskytinger. Hund er i mange tilfeller avgjørende for å kunne finne igjen eller innhente viltet.

På denne jakta hadde jeg tre slike situasjoner.

I den første situasjonen var det tydelig treff og rypa falt i bakken. Trygve ville raskt frem å hente den og rett før den skulle bli apportert tok den til vingene og fløy langt, langt av gårde. Etter omtrent 500 meter fant jeg den igjen, men det ble støkk på for langt hold. Jeg så den lande ytterligere tre hundre meter lengre frem i terrenget. Nå som jeg hadde et holdepunkt gikk jeg frem til området og begynte med et nærsøk tilfelle jeg skulle gå på en ny støkk. Jeg gikk over området flere ganger uten at hundene trakk an, før Trygve plutselig omtrent tråkket på den og nå kunne den ikke fly ordentlig lengre så han fikk tak i den etter litt baksing og videre brakte den til meg. Skadet fugl som ikke kan fly kan trykke helt utrolig (det er jo den eneste sjansen den har) og kan lukte svært lite. Uten hund hadde denne fort blitt liggende igjen.

Senere skøyt jeg på et lite kull hvor jeg var ganske sikker på at det var et godt skudd, men jeg så ingen skuddreaksjon på fuglen. Tilsynelatende fløy den like fint videre. Men kanskje vingene var litt stivere enn vanlig? Jeg klarte ikke se hvor de ble av så jeg gikk samme retning et stykke for å sjekke. Hasse fant den igjen hvor den tydeligvis ikke hadde klart å få høyde nok til å komme over åsen, fremdeles i live. Filmen viser innkomsten fra denne situasjonen.

I den siste situasjonen var jeg helt sikker på at det ble bom, men den ene fuglen gikk ned i horisonten, mens de andre fløy videre. Når jeg gikk på den igjen var den død, men hadde nok ikke funnet den igjen uten hund både fordi det var snakk om så store avstander og at fuglen lå inni et einebærkjærr lite synlig for meg.

Når du får inn skadeskutt fugl som filmen viser så er det greit å vite hvordan du kan avlive dem på best mulig måte. Jeg gjorde et raskt søk på google og fant ut at det ikke er spesielt mye beskrevet hvordan man kan gjøre dette. Derfor beskriver jeg kort om metodene jeg bruker under:

Ryper (og annet småvilt på tilsvarende størrelse) kan fint avlives ved å holde halsen inni hånden slik at nebbet peker frem over midterste knoken på pekefingeren, bøy tommelen og legg tommelen oppå hodet og press oppå hodet med trykk nedover mot nedover mot pekefingerknoken. Hjernekassen er skjør, og det er ikke rare trykket som skal til. Du kjenner det med en gang du knuser hodeskallen. Du får litt refleksiv flaksing etterpå.

En annen metode er å holde rypa mellom langfinger og pekefinger og føre hånda i små sirkelbevegelser slik at du får sleng på rypa og nakken knekker. Denne metoden krever litt finfølelse for når det knekker, for hvis du overdriver river du lett hodet av rypa.

Hvis du ikke mestrer de to over er slag mot hodet er trolig den mest effektive avlivingsmetoden på alle håndterbare dyr, fra fisk til små pattedyr og fugler.

Skadeskytinger er dessverre en del av jakta, og derfor er det bra hvis vi har en godt trent hund som kan hjelpe oss når situasjonen inntreffer og at vi vet hvordan vi kan avlive viltet så raskt og humant som mulig.