Det er lettere for velopdragne hunder å fungere i sammen med oss og ellers i samfunnet.

Hva er sosialisering og hva er oppdragelse? Og hvor viktig er det at vi tenker igjennom og legger en plan for valpens sosialiseringsprossess? 

Igjennom sosialiseringsprosessen har du muligheten til å allerede fra første stund begynne utformingen av hva det nye håpet skal bli og mulig kunne utrette. Har du tenkt igjennom og lagt en plan for valpens sosialiseringsprosess?  

Bruk hodet!
For å gjennomføre en god sosialisering må du ha tanker om hvordan du vil bruke hunden til igjennom dens liv og hva som skal til for at dere skal få et harmonisk liv sammen. Dessverre er det mange som bruker denne viktige perioden feil og lærer hunden en hel masse greier som ikke kommer til å være gunstig for den videre opplæringen eller grei oppførsel når den blir voksen. Dette kan være at valpen får hoppe på folk, være i sofaen eller kaste seg frydefullt mot folk som vil hilse på den. Det er her jeg mener mange misforstår hensikten med sosialisering. Det er ikke bare å utsette hunden for mest mulig, det må ligge en plan og en tanke bak det vi holder på med for å kunne oppnå best mulig resultat.

Sosialiseringsprosessen
Sosialisering er prosessen der individer lærer seg å bli fungerende medlemmer i en gruppe og et samfunn. Når valpen kommer hjem til deg, åtte uker gammel, så er det veldig mye som skal skje. Hunden skal finne sin plass i det nye hjemmet, den skal bli stueren og vant til bil. Du må gjøre hunden vant til trafikk, busser, lyder, mennesker og andre påvirkninger som finnes i et moderne menneskesamfunn, og i det miljøet du skal bruke hunden i. Valpen skal lære å bli håndtert og den skal lære dressurøvelser og generelt hvordan den skal oppføre seg. Alt dette inngår i sosialiseringsprosessen og er viktig for at hunden skal bli trygg i sin hverdag. Poenget med sosialiseringsprosessen er å forberede valpen på livet som kommer. Derfor må vi spørre oss om det er slik vi ønsker det skal være når valpen er voksen? Det er viktig å huske på at sosialisering skjer hele tiden, uansett om det er planlagt eller ikke. 

Oppdragelse
Oppdragelse betyr målrettet påvirkning og tar utgangspunkt i de verdier og holdninger som oppfattes som rett eller galt. I faglig sammenheng dekker begrepet oppdragelse den målrettede, bevisste og verdibetingede formingen av atferdsmønstre og personlighet. For en hund kan dette innebære at man ikke hopper på forbipasserende, sitter pent foran utgangsdøra, kan gå pent i bånd og at du kan stoppe eventuelle drapsforsøk på nabokatten. Oppdragelse innebefatter også opplæringen av dressurmomenter som sitt, innkalling, nei og ja og utvikling evnen til å slappe av. Oppdragelse er en sentral del av sosialiseringen og er betegnelsen vi bruker når vi bevisst prøver å forme hundens adferd og evne til å tilpasse seg oss og omgivelsene rundt. Husk at man får ikke nødvendigvis oppdragelse selv om man er sosial, noen må oppdra og veilede.

I hvilke miljøer skal hunden fungere?
Det er viktig at valpen får muligheten til å bli kjent med situasjoner, dyr, mennesker og steder den skal omgås senere i livet. Ta valpen med på korte turer. Dette kan være i skogen, langs trafikkerte veier, på bussen, idrettsområder, parker, butikker, trapper, broer osv. Begynn tidlig å la valpen bli kjent, få utforske og bli fortrolig med alt det nye. Den bør sosialiseres både overfor voksne og barn, gutter og jenter. Hele tiden må du som hundeeier legge opp til at det blir positive og trygge opplevelser. I begynnelsen foregår dette på hundens premisser, men så skal også hunden lære at selv om miljøet, folk eller hunder er interessant så er det «du och jag» som gjelder. Lær hunden at du er viktigere enn de dere møter, eller miljøet dere er i. Et av de vanligste problemene mellom hund og eier er mangelen på kontakt i miljøer hvor eier får konkurranse. Tenk på hvordan du ønsker at hunden skal fungere når den er voksen og begynn pregingen på dette allerede nå.  En av de viktigste forutsetningene for videre trening er kontakt.  Sosialiseringsprosessen er en fantastisk mulighet for å tilrettelegge for akkurat dette. Jeg tenker at hunden kan få tilgang på ting, etter at den har anerkjent meg først.

Passivitet er undervurdert
Mange glemmer å trene på hundens evne til å slappe av i alle miljøer og settinger. Dette er en egenskap alle hunder har i ulik grad, men som også er svært trenbar. Passivitetstrening blir ofte glemt i iveren av å vise frem, eller trene med den nye valpen. Problemene viser seg ikke før senere, men sees ofte som dårlig mental utholdenhet, piping og gnell, generelt raskere sliten og dårligere kontakt med eier i vanskeligere miljøer. En hund som er god på dette vil f.eks. bruke tiden mellom slippene på jaktprøve til å slappe av, og vil kunne løpe mer, være bedre rustet til å finne fugl, og holde ut lengre dager.

Hundene må tåle å bli håndtert
En annen del av sosialiseringen handler om å venne hunden din til å bli tatt på, bli tittet i ørene, løftet på, klippe klør og så videre fra den er liten. Gjør dette til en positiv opplevelse og en lek.  Det letter ikke bare besøkene hos dyrlegen, men det er jo greit å kunne stelle hunden uten at det skal være en kamp.  

Bruk sunn fornuft 
Det er viktig at valpen får videreutviklet språket sitt og lære seg samspill også med andre hunder enn dem den tilbrakte tid med i valpekassa. Men også her må du tenke balansert. I forbindelse med hundetreff bør du gi tydelig tillatelse til valpen at den får hilse på den andre hunden, samt benytte muligheten til å avbryte hilsingen/leken, og roe seg ned etterpå. Det er ikke hensiktsmessig hvis alle hunder valpen din ser er ensbetydende med fri lek. Benytt muligheten til å trene passivitet, eller dressur/lek med deg og benytt den andre hunden som en forstyrrelse. Selv om det er bra at hunden møter og får være naturlig sammen med andre hunder så betyr ikke dette at den bør få treffe/leke med alle hunder. Det er utrolig viktig at hunden lærer å være sammen med deg til tross for miljøet.

Sosiale regler
Å lage en trivelig samfunnsborger og livspartner ut av hunden din er jo et av hovedmålene med sosialiseringen. Derfor kan det være verdifullt å tenke at hunden skal være i balanse (rolig) før den får lov å hilse på andre, før du skal trene, eller skal på tur. På denne måten blir møtene roligere og hundene går inn i situasjonen med et lavere stressnivå. Hvis hunden ikke kan beherske seg og kaster seg i båndet når den ser folk, så bør du kanskje ikke belønne hunden med å få hilse? Alt dette er mye lettere hvis eieren på forhånd har lært hunden noen grunnleggende øvelser som for eksempel sitt, innkalling, nei og frikommando. Dette er også et argument for å begynne tidlig med dressurtreningen.  Sosiale regler er regler som sier noe om hvordan vi forholder oss til omgivelsene og den grad vi iverksetter disse i hverdagen vil styre hvordan hunden vår blir når den den er voksen. Disse reglene kan handle om at hunden ikke skal styrte ut ytterdøren så fort den er åpen, kunne passere mennesker og hunder på tur uten å hoppe og dra, kunne følge deg løs uten å stikke av, ikke spise opp saker og ting i huset og at vi gjør fra oss ute. Det kan også handle om hvilken intensitet hunden din skal ha under ulike aktiviteter. Valpen blir etter hvert både stor og voksen og tidlig implementering av slike regler kan lette hundeholdet betraktelig.

Er det slik jeg ønsker å ha det?
Jeg synes det overstående er et greit spørsmål å ha i bakhodet når jeg holder på med valpen. Hvis jeg ikke ønsker at min fullvoksne 30 kilos slamp skal kaste seg energisk og i fistel mot alle folk og hunder som den ser, da må jeg jo lære hunden at den ikke skal det. Da tenker jeg det er litt kontraproduktivt å først skape og bygge på denne forventningen, for å deretter dressere den bort. Det er mye lurere å begynne å stake ut stien som leder mot det jeg ønsker og som kan skape en harmonisk hund fra start av. Derfor benytter jeg meg ofte av dette spørsmålet, og hvis svaret er ja ... Ja, da er du vel på riktig vei ;)