Jakthunder må tåle at det skytes i nærheten av dem, men det kan være lurt å ha en metodisk tilnærming for å lære hunden at skudd er helt ufarlig.
Hvordan trener jeg på skuddtilvenning?
Det er ganske vanlig å benytte støyen fra skytebaner for å gjøre valpen trygg på skarpe lyder. Det går helt fint å gjøre det på denne måten, bare pass på at du er i god nok avstand de første gangene slik at støyen ikke blir for høy. Finn deg en fin plass i terrenget og slapp av der uten å bry deg om skuddene slik at hunden skjønner at dette ikke er noen «big deal» som vi skal bry oss om. Når hunden viser seg uberørt og rolig kan du gå nærmere neste gang. Gradvis tilvenning er viktig! Når dette ikke er noe problem setter jeg sammen skuddet i sammenheng med apportøvelsen (som allerede skal være godt innlært).
Det går også ann å venne hunden til skudd via bruksmetoden. Bruksmetoden innebærer at jeg leker med hunden og når hunden engasjerer seg skikkelig i leken skyter noen med startpistol. I begynnelsen står personen med startpistolen ganske langt unna. Jeg bryr meg ingenting om skuddene og leker som normalt. Det er normalt at en hund reagerer på skudd som høres i nærheten. Det er forskjell på nysgjerrighet, skuddberørthet og skuddredsel. Det er et poeng å ikke gå fortere frem enn at hunden ikke bryr seg noe særlig om skuddene, men engasjerer seg raskt i lek med deg igjen.
Jeg liker bruksmetoden fordi det er lett å kontrollere hva skuddet betyr for hunden. Du ser hvor fort hunden avreagerer og hvor godt den avreagerer. Hvis hunden bruker lang tid på å gjenoppta leken, eller leker med lavere intensitet etterpå så må du i allefall ikke komme nærmere med skuddene.
Når hunden ikke viser noen reaksjon på skuddene i lek, selv når jeg skyter ganske nærme, setter jeg skuddene sammen med apportøvelsene som hunden allerede har positiv erfaring med og fortsetter med å lage positiv forventning til skuddene på denne måten.
Skuddtilvenning har ingen hast, men du kan starte når valpen er omtrent seks måneder gammel.
Skuddberørte og redde hunder
Det er stor forskjell på om hunden blir berørt av skudd, eller om den faktisk er skuddredd. En berørt hund kan som oftest hjelpes. Men hvis hunden er direkte redd når det skytes, så vil det antagelig bli vanskelig å gjøre hunden ordentlig skuddsikker igjen. En hund som er berørt fortsetter ofte jobbe, men med en lavere intensitet. Den skuddredde hunden kan, når det er som verst, løpe hjem, eller til bilen og ligge der å riste.
Årsaken til at en hund er skuddberørt eller skuddredd kan ha noe med den mentale konstruksjonen å gjøre. Men det kan også være lært ved at hunden har opplevd ubehag i forbindelse med skudd og dermed blitt redd. Et eksempel på en situasjon som kan gjøre hunden redd er under jakt er at du løsner skudd bak eller over hunden slik at hunden får lufttrykket fra hagla på seg.
Når vi jobber med lydfølsomme hunder, opererer vi med forskjellige nivåer av berørthet. Jo mindre berørt den er, desto enklere er det å hjelpe den. Er den skuddredd i ordets rette forstand, oppstår det ofte en form for blokkering, og det blir vanskelig å nå inn.
Derfor er det veldig viktig at du går gradvis frem når du skal skuddtilvenne hunden og holder deg til føre var prinsippet.
