Når du har lært inn sitt, innkalling og alt det der så går man ofte tom for måter å trene dette på. Det har liksom ingen hensikt å gjenta de samme øvelsene igjen og igjen.

Hunden kan det, du kan det. Det er kjedelig og ingen kommer videre. Det er derfor jeg er blitt så glad i apporten. Her finnes det muligheter for å opprettholde, utfordre og gjøre hunden vant med kommandoene våre. 

Jeg har et knippe apportopplegg jeg ofte tyr til hvis jeg ikke har noe nytt å trene på, eller mangler motivasjonen til å begynne med nye prosjekter. Greia er at jeg føler jeg får så innmari mye ut av det. Det er selvsagt alle variasjonsmulighetene som gjør at jeg kan trene lydighet (sitt, innkalling og generelt "gjør som jeg sier") igjennom apportøvelsen, men det viktigste er kanskje at vi gjør noe sammen, mestrer og har det gøy. 

D = dummy

Idag kjørte vi følgende øvelse. 

Jeg og hundene står på A. Jeg tråkker meg opp til B hvor jeg legger igjen to dummyer, deretter krysser jeg meg over til C hvor jeg legger igjen èn dummy. Jeg går samme vei tilbake for å unngå at det ligger spor mellom C og A. 

Jeg sender hunden i linje til B, den plukker opp og apporterer dummy. I neste repetisjon sender jeg hunden i linje til C. Mine hunder teller, så her får den en forstyrrelse av at den vet det ligger en dummy på B, den får en linje uten spor, som gjør A-C linja vanskeligere enn A-B linja. Hvis hunden viker fra linja benytter jeg meg av stoppkommandoen. Deretter kan jeg velge mellom å forsøke å dirrigere, eller kalle hunden tilbake å forsøke på nytt. Jeg tar en ny A-B linje og henter den siste dummyen der. Deretter en ny A-C linje hvor jeg kaster en dummy (D3) uten at hunden får det med seg når hunden har kommet et stykke frem. Deretter stopper jeg hunden, kaller inn og lar hunden finne D3 på vei tilbake. Hvis hunden ikke er vant til dette så kan en rekke senario dukke opp. 

Det er dette uvante jeg forsøker å spille litt på i disse apportoppleggene. Jeg har veldig selvstendige hunder som tenker mye selv og jeg vil veldig gjerne bygge opp samarbeidet vårt slik at hundene lærer at det lønner seg å høre etter på meg, fordi da lykkes de. 

Men det er klart, denne øvelsen kan varieres på kjempemange måter og den kan gjøres lettere. Mye lettere. Hvis du legger spor direkte på både A-B og A-C, gjør dummyene synlige, linjene kortere eller benytter deg av markering. For å øke vanskelighetsgraden så kan du gjøre øvelsen likt noen ganger på rad, og så når hunden tror den vet hva den skal gjøre: snu om på enkelte elementer.  Det er mange muligheter.  Jeg håper uansett dagens treningsopplegg for oss kan gi litt inspirasjon.