De fleste er enige om at de ønsker en lydig hund.

Når vi får en valp i hus er mye av fokuset nettopp at vi ønsker en uforbeholden innkalling og stoppkommando. Det handler om sikkerhet for hunden, og en bedre hverdag og jakt for oss. Men det er slett ikke alle som får til dette.

Å lære en hund sitt og stopp er faktisk veldig enkelt. De aller fleste kan følge samme fremdriftsplan punktvis og oppnå ønsket resultat. Det vanskelige er ikke hvordan man skal lære inn en øvelse teknisk sett.  Det som er vanskelig er å få hunden til å gjøre øvelsen i ulike miljø og forskjellige situasjoner, hver gang.

Vi kan kalle det lydighet. Lydighet handler altså ikke om øvelsen sitt, eller innkalling. Øvelsen og hvordan du skal få hunden til å gjøre den når som helst og hvor som helst er to forskjellige ting. Det sistnevnte handler ikke om øvelser og teknikktrening, men om følelser og forventninger.

Du må bli viktig for hunden og hunden må lære å engasjere seg i det du vil. Vi må bruke innlevelse, engasjement, humor og en god porsjon stahet for å sørge for at hunden ikke velger oss bort når vi gjør ting sammen. Hvem har vel ikke opplevd at hunden avbryter leken for å begynne en snuserunde i stedet, eller at hunden ikke vil leke fordi du har godbiter i lomma? Det virker kanskje ikke som et stort problem med en gang, men det som skjer i denne situasjonen er akkurat det samme som skjer når den ignorerer stoppkommandoen vår til fordel for et lite drev på ryper. Det er nemlig her "ulydigheten" begynner.

Derfor er hovedfokuset når jeg begynner å trene en valp at den skal ikke velge meg bort og at vi skal ha det innmari kult sammen.

Å jobbe med hundens forventninger er viktigere enn selve øvelsene når det kommer til lydighet. Hvis hunden hopper ut av bilen og tenker «nå skal jeg gjøre noe kult sammen med mennesket mitt» i motsetning til «hvor er jeg nå, og hva kan jeg finne på her?» så vil vi oppleve hunden mer lærevillig, mer konsentrert og treninga vil oppleves mye enklere.

Det viktigste jeg gjør med valpen min er altså å lære den at vi er ute for å gjøre noe sammen. For å trene. Vi er ikke ute for å gjøre alt mulig annet.