Hvor mange har ikke opplevd at man av en eller annen grunn ikke får kontakt med hunden?

Du roper deg blå på fjellet, men hunden kommer ikke tilbake fordi den heller vil jakte. Eller at hunden ignorerer deg fordi den ser etter en katt, eller hørte en lyd, fant en snuseflekk, ser noen folk, eller andre hunder. Og vi kan stå å rope, pirke og dra – uten at noe nytter. Hunden er like pokker fiksert på det der ute. Alt den kan hjemme fungerer ikke. Hunden er opptatt og virker blokkert.

Det handler ikke om hvor mye jaktlyst eller instinkter hunden har. Det handler om hundens evne til å endre fokus og evne til å engasjere seg i det vi ber om.  Det er en egenskaper som er trenbare!

Problemet er at evnen til å endre fokus ikke har blitt sett på som en egenskap, men heller som en brist i lederskap. At hunden rett og slett er ulydig. Du har kanskje hørt spørsmålet «hvem er det egentlig som bestemmer» etterfulgt av armene i kors over brystet og breial humring. Men det er ikke lett å være «lydig» når du ikke har lært at det er mulig i den situasjonen. Kanskje har hunden også fått opparbeidet seg mye belønningshistorikk på å gjøre feil i akkurat det tilfellet.

Måten vi ordlegger oss på når vi forklarer har mye å si for hvordan vi ser på hundetrening. I «hvem er det egentlig som bestemmer» ligger det ofte mye krav, og lite trening. Dette er et kjempeproblem, og det gir ingen tydelig løsning.

Evnen til å endre fokus er en egenskap jeg hører lite snakk om i fuglehundmiljøet, allikevel er det ikke noe nytt. Det blir bare sjelden beskrevet med så mange ord. Kall det gjerne en godt bevart hemmelighet, fordi evnen til å endre fokus og til å engasjere seg er etter min mening en av de viktigste egenskapene for å få til noe som helst med hunden. Det er nemlig dette som gjør hunden mottagelig for våre kommandoer, og utvikler kontakten og samarbeidet.

For å utvikle disse evnen handler det litt om å jobbe mot forventningene til hunden ved å lære hunden at den får tilgang til det den har lyst på hvis den gjør noe annet først. Det er tross alt lettere å gjøre noe kjedelig hvis man vet det fører til noe morsomt. Dette er forresten premack prinsipp i praksis for dem som har lyst å lese seg mer opp.

Det siste året har jeg fått ganske mange meldinger om, og trent mange tilfeller som har problemer med akkurat dette. Derfor har jeg satt sammen et webinar hvor jeg prøver å forklare prosessene i forhold til disse egenskapene. Jeg forsøker å være konkret i mine forklaringer for hvordan du går frem med valpen for å ikke få disse problemene og helt til slutt tar jeg utgangspunkt i eksempelet under for hvordan vi løser det når det er blitt et problem med en voksen hund. Treningen av hunden i eksempelet under ble filmet og er i redigert versjon med i webinaret. 

Hei! Jeg har en engelsk setter tispe, som fyller to i mai. Jeg sliter veldig med apporten, men bare når vi er i skogen eller på fjellet.

Jeg opplever at hun har veldig høy motivasjon for å apportere, hjemme både i hagen og inne. Hun har og høy motivasjon for å apportere i inngjerdet område hvor hun er vant med å trene (hun er og med i enkle, roligere miljø hvor det ikke skjer så mye). Hjemme henter hun gjerne sokker o.l. som hun kan gå rundt å bære på, og komme med til meg. Når vi er ute i skog/fjell vil hun bare gå ut i jaktsøk, og er ikke interessert i å apportere, som jeg har fått forståelsen for at er ganske typisk for settere.  Har prøvd å bruke langline mens vi har trent, slik at hun ikke kan løpe av gårde, men opplever allikevel ikke særlig fremgang med dette. Jeg tror jeg rett og slett har gått meg fast i mine egne spor, og vet ikke lengre hvordan jeg skal løse dette problemet, jeg klarer ikke helt å tenke i nye baner.

Er vi f.eks. på telttur, og hun får "slått seg til ro" på området, så kan hun være med på å apportere, men jeg får ikke videreført dette til andre områder i andre sammenhenger.

/XX

 

Webinaret arrangeres følgende datoer:

17 januar 2022: FULLT

11 oktober klokken 19:00: FULLT

4 oktober klokken 19:00: FULLT

30 september klokken 19:00: FULLT