Hasse og jeg har vært på Fosenprøven og fikk enda en 2AK. Hurra!

Når jeg fikk se partilistene for første gang var det med litt skrekkblandet fryd. Det var bare engelsksettere, og nesten alle førerne het Rødsjø. Jeg ble rett og slett usikker på om vi kunne få premie når Hasse ikke var engelsksetter og jeg het Sollie. Men dette bedret seg mot start, og til slutt var vi faktisk fire vorstehre på mitt parti. Vi var egentlig påmeldt to starter på Fosenprøven. Dette var en midtukeprøve og tirsdagen regna bort. Jeg orka ikke tanken på å gå i fjellet i sånt vær, så jeg trakk oss. Men onsdagen kom med løfter om mest opphold i det minste, så vi krøyp ut av takteltet og håpa på det beste. Det var regn og sol om hverandre gjennom hele dagen. Terrenget var tungt. Mye opp og ned. Glatt fjell, myr og ris. Jeg vet ikke om det var fordi jeg har vært på tur så lenge, eller om terrenget faktisk var så tungt, men jeg ble skikkelig sliten. Hasse synes også terrenget var tungt, men siden d var så kupert var jeg glad han ikke lappa til mer enn han gjorde. Han fikk et fuglearbeid med reis. Vi endte opp med en ny 2AK. Også her var det ganske godt med fugl. Ikke bare rype, men også orrfugl. Det var veldig kjekt å se. Det som ikke var så kjekt var alle vindkraftturbinene som omkranset halvøya. Det ble en herlig erfaring på Fosen!