Fritt apportsøk

Desember har meldt seg og kremperioden for andejakt melder seg på Jæren. Andejakt er en jaktform hvor hund kanskje ikke alltid er nødvendig, men for slike som meg, som synes hund er halve opplevelsen, så er hund nødvendig – alltid! Og selv om det ikke skal være mulig å bomme med hagle så forekommer det av og til skadeskytninger. Da har man mye større sjanse å finne igjen viltet med hund, enn uten. 

Jeg har ingen blodtrent retriver. Jeg har jakthunder som kan apportere. Men jeg er fasinert av retrivernes arbeidssett og har kjøpt en hel haug med bøker som jeg leser og tester treningsprinsipper fra. Trygve er blitt ganske bra. Hasse er under opplæring.

Jeg er av den mening av det frie apportsøket må utvikles godt før man begynner å tukle med dirrigeringer. Jeg tror det er viktig for å bevare selvstendigheten i hundens søk. Det frie søket er jo selve grunnlaget, og det eneste vi har å falle tilbake på hvis ting ikke var helt som vi trodde. Særlig i skumringsjakt, som andejakta på Jæren ofte er, så er ikke alt alltid slik det ser ut. 

Når jeg bygger opp dette på land bruker jeg særlig en øvelse hvor jeg legger ut flere dummies på et område slik at jeg er sikker på at han vil finne noe ved jevne mellomrom. Han må ikke nødvendigvis finne alle, det bestemmer jeg,  men jeg vil det skal være stor sannsynlighet for at han finner ofte og ujevnt fort. Jeg ønsker å bygge opp forventingen om at det finnes ting der ute, og forhindre at han går lei. Sistnevnte kan jo fort skje hvis han må lete lenge og ikke finner noe. Det samme gjelder ved vannapport.

Under er en liten film fra da jeg begynte med dette når Hasse var veldig liten. Den viser en veldig enkel versjon av det jeg beskriver over.

 

Men mange glemmer å trene det frie apportsøket i vann. Her er det nye elementer å ta hensyn til. Som kulde, og ubehagelige greier som kan ligge i vannet og gjøre fremdrift vanskelig, for inne å snakke om vass, hengemyr og trått siv.

Hasse har vært så heldig at han har fått være litt med på andejakt i det siste. Det har bydd på litt varierte situasjoner, blant annet ved at han ikke har vært med å se endene falle, og at vi som skyter heller ikke er helt sikre på hvor de ble av. Vannet er kaldt i Desember, hvor lenge kan en nyutdannet jeger holde på før motivasjonen daler på lik linje med endene noen minutter tidligere?

På jakt kan man ikke planlegge så mye, da skjer det som skjer, men det føles utrolig bra når man ser lillegutt jobber hardt og tilslutt finner varmt vilt som belønning. Da har man mest sannsynlig puttet noen ekstra kroner på motivasjonskontoen og man kan sove godt på at han er på vei til å bli en herlig jakthund.