Hjelp, jeg har fått valp!

Folkens, jeg føler det er på tide å snakke om at valper ikke nødvendigvis bare er søte og kosete. Det er helt normalt at valper kan være litt ustyrlige! Faktisk så kan de kan være noen skikkelig satans pirayajævler.

Det er slitsomt å tørke tiss. Det er slitsomt å høre på hylemaskinen protestere når du skal lære den passivitet, håndtering eller noe annet kjedelig. Det er slitsomt å passe på en valp i et møblert hjem. Heldigvis så sover de mye!

For å normalisere at det å ha valp kan være slitsomt og vanskelig har jeg laget denne lille snutten av gamle snapchatminner jeg plutselig fant igjen. Bare for å vise at det er helt normalt at det er litt masete i starten. Når man blir litt overveldet kan det være godt å vite at slik er det for de aller fleste!

 

 

Men samtidig som denne perioden er slitsom, så er denne perioden så innmari viktig, fordi det er når de er valper vi enklest former de til å bli den herlige og avbalaserte voksne hunden vi skal dele så mange fine år sammen med.

 

Noen råd i valpetiden

Begynn å trene med en gang! Veldig mye av dressurarbeidet handler om å ikke lære hunden feil i utgangspunktet. Ikke la en liten valp få gjøre ting den ikke kommer til å få lov til som voksen.

Eksempler på dette kan være biting på mennesker, ligge i sofaen, rive i stykker og tygge på husets gjenstander, hoppe og så videre. Et generelt problem er at folk begynner alt for sent med treningen og ender opp med masse vanskeligheter bare på grunn av dette. Geir Nordenstam har laget en fin figur på dette. Det er mye enklere å forme hunden rett fra første stund, enn å avlære uvaner senere. 

 

Når det gjelder dressuren så kan man av og til få inntrykk av at man må gjøre så mye. Men en hund trenger egentlig bare å lære ...

  • håndtering
  • stopp med det du gjør
  • innkalling
  • gå pent i bånd

... for å bli en harmonisk rekkehushund. Hvis den skal bli noe mer kan du alltid fylle på når du har fått det grunnleggende inn.

 

Mitt beste valpetips er uansett: Vær proaktiv!