Apport - Hold 1.0

Hasse er en liten spontanapportør og det prøver jeg å utnytte igjennom lek i hverdagen, sånn en gang i blant, uten å overdrive. Men jeg tror at det er lurt å lære inn delmomentene hver for seg også, og i kveld plukket jeg frem noen drops og nybegynnerhageslangebiten min for å se hva jeg fikk til med Hasse

Hasse er blitt 14 uker gammel, og dette er egentlig ikke noe vi skal fokusere på nå. Men så fikk han en raptus og jeg måtte velge mellom inventaret eller å gjennomføre en treningsøkt for å roe ned gemyttene. 

Vi har jo lagt litt grunnlag. Vi har trent på sitt og bli. Vi har benyttet omvendt lokking for å trene på selvbeherskelse og å holde en posisjon. Og han har lært prinsippet at han må gjøre noe for å få noe. 

Jeg bruker ingen kommandoer når jeg holder på med dette. Så lenge han får se godbiten, og til slutt får den, så skjønner han at han gjør rett. Det har han lært igjennom omvendt lokking. Hvis godbiten forsvinner så skjønner han det er feil. På denne måten får jeg hjelp av godbiten. Både til å holde posisjon (ikke tygge og flytte på seg) samtidig som den fungerer som en forsterker. Mange hunder slipper jo med en gang det kommer noe spiselig inn i bildet. Fint å legge til dette elementet helt i begynnelsen av treningen, synes jeg. Selv om godbiten fungerer som en hjelper på dette stadiet skal den bli en forstyrrelse senere. Jeg har allerede laget en film som viser litt om det med en irsksetter, du finner det innlegget her: Apport: Hvordan forbedre et dårlig eller urolig grep?

Jeg synes det er utrolig kult å se hvordan Hasse virkelig klør i kroppen fordi han har lyst å hoppe frem og gripe. Og så tripper han litt med frembeina for å beherske seg. Jeg synes det er utrolig søtt. Denne trippingen kjenner jeg også igjen fra bestemor Holly og mamma Axxa. Kult hvordan sånne ting går i arv. 

Jeg prøver å få inn godbiten før jeg tar ut apporten. Jeg ser på filmen at jeg bommer på denne timingen noen ganger, men sånn er det. Jeg lar han ikke stupe frem, han må holde seg samlet for at vi skal gjøre noe sammen. Legg merke til at jeg venter med å presentere slangebiten til han beveger seg en smule bakover. Gripingen kom sykt lett og jeg liker at han er rask, men alle som har sett film av han spise skjønner at det er en grunn til at det kom lett. 

Veien videre handler bare om å utvide tiden han skal holde og forstyrrelsene. Vi tar det rolig og har ikke hastverk med dette.