Apport for nybegynnere

Apport er en viktig egenskap i jakten med tanke på å finne igjen skadeskutt vilt, og en nødvendig egenskap for å oppnå topp premiering på prøve. Men apport er også en lek hvor vi utvikler samarbeid og kontakt. I denne artikkelen kan du lese hvordan du trinnvis lærer hunden din apport!

Ulike innlæringsmetoder

Det finnes mange måter å trene inn apport på, men de tre vanligste metodene er spontanapport, lydighetsapport (mellomting mellom spontan- og tvangsapport) eller tvangsapport. Hva du benytter deg av avhenger selvfølgelig av individet du skal trene, men de fleste hunder kan innhente, gripe og bære et bytte fra naturens side, dermed benytter de fleste seg av spontan- eller lydighetsapport.

Spontanapportøren
Spontanapportøren liker å løpe etter det du kaster og har samtidig har lyst å gripe og bære objektet. Hvis hunden er villig til å gjøre dette har du det vi kaller en spontanapportør.  Dette kan du utnytte og utvikle ved å engasjere hunden i objektet før du kaster det av gårde, og forme øvelsen med ros når hunden gjør det den skal. Ved å forsterke det hunden allerede kan står du ofte bare igjen med å lære hunden å komme tilbake med byttet, i stedet for å spise det opp. Jeg benytter meg av spontanapport helt til hunden ikke umiddelbart vil hente den kastede apporten, eller komme tilbake til meg med den på innkalling. Da går jeg over til lydighetsapport.

Lydighetsapport
Apport er en øvelse som kan deles inn i fire momenter: holde, bære, gripe og hente. I lydighetsapporten lærer vi inn hver del for seg . Deretter setter vi alle delene sammen til en øvelse. Denne innlæringsmetoden kalles baklengskjeding og brukes for å få hunden til å gjøre en rekke atferder etter hverandre.

Før du begynner…
Før du begynner å trene på apportmomentene bør hunden kunne grunnleggende lydighet som sitt og kom. Dette vil gjøre innlæringsveien mye lettere. Det er en forutsetning for å begynne på første moment at hunden allerede kan sitte rolig ved siden av deg, samtidig som du setter deg ned ved siden av hunden og at den kan bli sittende mens du håndterer den og tar på den. Hvis hunden din ikke klarer å bli sittende i en slik situasjon bør du begynne med å lære den det.

Start med å lære hunden å holde
Det første vi skal lære hunden er å ta dummin på eget initiativ og holde den. Når jeg jobber med dette liker jeg å sitte bak hunden slik at jeg har god kontroll på den. I begynnelsen stikker jeg en finger inn bak hoggtanna til hunden for å åpne munnen forsiktig. Godbiten og dummin holder jeg i den andre hånda.  Jeg legger inn dummin, belønner dette med en godbit, tar ut dummin. Timingen her er veldig viktig. Godbiten må inn før du tar ut dummin.

I begynnelsen er dette ofte litt knotete, men hvis du er god på timingen begynner de fleste hundene å gripe selv overraskende fort.  Da kan du jobbe med hunden foran deg. Fortsatt er prinsippet det samme, inn med dummin, inn med forsterker, ut med dummin og gjenta.

Når jeg får flyt i denne øvelsen må jeg sørge for progressjon og jeg begynner å slippe dummin. Helt kort først. Deretter litt lengre, og når det går bra legger jeg også på andre forstyrrelser som at jeg tar på hunden og dummin, eller frister den med godbiter. Hunden skal klare å sitte å holde selv om jeg provoserer, og selv om det ikke skjer noe annet enn at den bare skal sitte der å holde. Det er viktig å skynde seg sakte.

Å holde er kanskje det vanskeligeste momentet og er følgelig det som vil ta mest tid. Sørg for at dette fungerer ordentlig før du går vidrere. Hunden må klare å holde apportbukken uten å tygge. For å gjøre hunden tryggere i øvelsen bør den også kunne holde apporten mens du dytter forsiktig på apportgjenstanden, eller mens du tar på hunden. Den bør også kunne sitte rolig å holde apporten mens du reiser deg opp og går litt ifra.

Å bære skal være gøy
Når jeg skal begynne å lære hunden å bære over mer avstand synes jeg det er greit å ta hunden i bånd, sånn at man begrenser mulighetene for at andre ting skjer underveis. Det er ikke noe poeng i å jobbe på stor avstand til hunden. Dette er innlæring og det er viktig at vi er i nærheten slik at vi kan hjelpe hunden å gjøre rett underveis.

Å bære er i første instans bare en forlengelse av holdeøvelsen. Vi har bare trent hold en liten stund, og det er ikke sånn at vi er ferdig med dette delmomentet. Jeg ser på denne første bæringen som «hold mens du går». Det vanskeligste øyeblikket er akkurat når hunden skal starte bevegelsen fra sitt, da er det mange som slipper.

Hunden skal bli trygg på at den skal holde apporten helt til jeg ber om å få den. Derfor passer jeg på at hunden ikke forventer at hver gang jeg strekker frem armen så skal jeg ta dummin. Da kan den fort bli slapp i grepet.  

Lær hunden å gripe
Hunden lærte å gripe dummin vi presenterer allerede i første moment. Nå skal den lære at dummin skal gripes uansett hvor den er, og ikke bare når vi holder og tilbyr den. Jeg trener på at hunden skal gripe dummien uansett hvilken høyde jeg holder den.  Mange hunder synes det er kjekkere når det er litt fart på dummin. Da utnytter vi dette og lar hunden gå etter for å «stoppe dummin» i bevegelsen. Når den griper tar jeg i begynnelsen i mot med en gang. Jeg jobber meg stadig nærmere gulvet, men på veien dit forsøker jeg å variere meg. Når hunden villig griper og leverer dummin fra bakken må vi også legge inn litt holdtrening for å sikre at vi beholder en god avlevering

Å hente apporten
Å hente er den siste delen av de fire apportmomentene, og nå setter vi også i sammen momentene til en øvelse fordi når hunden henter apporten skal den også gripe og bære den tilbake til deg. Nå skal vi få se glede og arbeidsvilje vokse frem. Aller først kaster du apporten slik at den lander synlig for hunden. Du kan godt leke opp hunden litt først slik at den er fokusert og motivert. Pass på at du jobber i motvind i starten. Når hunden kommer inn med apporten roser du den i fra det øyeblikket den griper apporten og viser at den vil komme tilbake til deg. Videre kaster du apporten i høyt gress slik at hunden ikke ser nøyaktig hvor den ble av. Den ferdige øvelsen innebærer at hunden kan lete opp viltet, eller dummyen, uten at den har sett at den er blitt kastet på forhånd. La hunden bli igjen inne mens du går og kaster ut apporten. Øk avstanden mellom hunden og apporten gradvis. Hvis hunden virker til å ha lav motivasjon i disse første «blinde» apportsøkene, så kan du legge ut flere apporter slik at hunden raskere finner noe og får sin belønning. Høy belønningsfrekvens gir økt motivasjon.

Fra dummy til vilt
Hittil har vi brukt samme apportobjektet i treningen. Selv om jeg først og fremst skal bruke hunden til å apportere skutt vilt på jakt vil jeg se at hunden kan apportere ulike apportgjenstander med ulik tyngde og størrelse før jeg begynner med viltet. Når du føler deg klar til å begynne med vilt kan du begynne med en tørket, eller opptint fugl. Bruk det viltet du skal jakte på, eller det som forekommer på prøvene du skal delta på. Pass på at viltet ser fint ut. Blod og åpent kjøtt motiverer ofte hundene til å tygge mer og vi trenger ikke provosere dette frem i en innlæringssituasjon. Start på begynnelsen igjen med å lære hunden å holde fuglen. Vær veldig nøye med at hunden ikke får lov til å tygge! Når hunden holder uten å tygge lar du hunden gå fri ved foten mens den må bære den. Til slutt får hunden hente den etter at du har kastet den et stykke fra deg.  

Variasjon
Den aller sikreste måten å få en god apportør på er å variere treningen tilstrekkelig. Du kan variere steder, biotop, avstand til apporten, selve objektene og antall objekter. Du kan tråkke over området for å lære hunden å følge luftvitring fremfor dine spor. Du kan også variere tiden fra utlegg til når du sender hunden. Det er bare fantasien som setter grenser, så bruk fantasien til å gjøre treningen morsom for deg og hunden din. Å lære hunden å hente objekter i vann er også en naturlig forlengelse av denne øvelsen.

Lykke til!