Hasses første uke

Hasse ble åtte uker forrige tirsdag og jeg fikk ta han hjem etter en lang reise på onsdag. Det er en omstilling, både for den lille som blir tatt bort fra alt det kjente flyttet 160 mil bort, og for oss tobeinte og firbeinte hjemme. Det er fem år siden sist jeg hadde valp og jeg hadde helt glemt hvor fint og strevsomt det er ;) 

 

 

Rett før jeg var å hentet Hasse gjennomgikk Haldor en haleamutasjon. Ganske raskt utviklet det seg en infeksjon i såret og Haldor har blitt holdt litt unna så det ikke skulle oppstå noe dumt. Trygve brydde seg ikke spesielt mye om Hasse. Hasse er en trygg liten kar og brukte de første dagene til å bli kjent hjemme og ute i nærområdet. Han tok ikke mye kontakt med Trygve, men holdt veldig god kontakt med meg. I begynnelsen var ikke så lett for han å slappe av uten å bli begrenset. Men dette løsna ganske bra etter et par dager. Det samme gjorde forholdet mellom Trygve og Hasse. Trygve er en kul bamse og Hasse synes det er fint å ha noen å ligge inntil. Dette er jo noe Trygve har savnet i mange år, så det kan jo bli veldig fint for begge på sikt. De har også begynt å leke sammen og Trygve er veldig hensynsfull i sine bevegelser. Selv om han vil vise at han er raskest, størst og sterkest så er det viktig for han at Hasse kan og gidder å være med på leken. Ganske interessant og koselig å se på.

Ganske umiddelbart har jeg begynt å trene på passivitet i forhold til bur om natten, bur i bil og slike ting. Jeg har begynt å leke inn  innkalling og sitt. Målet er at dette skal sitte ganske bra når valpen er 16 uker, men han er ganske stridig det nye krapylet, så vi får se hvor raskt jeg får det på plass. Til å begynne med leker jeg mest inn de ulike adferdene.

 

I løpet av helgen har Hasse både blitt større og mer varm i trøya. Tidvis kan han minne om den tasmanske djevel og spinne rundt i huset. Han prøver å erte opp Haldor og Trygve og finner på ulike sprell. Etter at Haldor ble god nok til å være med i flokken igjen så har han lekt med Hasse og til og med tillatt Hasse å få sove inntil han. Samtidig som aktivitetsnivået har gått opp så begynner passivitetstreningen å virke. Bur fungerer bedre og bedre, han sover nesten hele natta bortsett fra at han må opp å tisse to ganger og han er stille i bilburet. Han klarer også legge seg ned sammen med de voksne hundene og slappe av på egenhånd etter behov. Han spiser som en ulv og liker godt å kose. 

Jeg er veldig imponert av den lille pøbelen. Han er stridig, men med det stridige hodet så kommer en stabilitet jeg er mektig imponert over og virkelig ønsker å bevare.