Få dreisen på reisen

Å bevare balansen mellom en frisk reis og ro i oppflukt er en av de største utfordringene for fuglehundeieren som ønsker en komplett jakthund. Det er en balansegang som stiller krav til forståelsen av individet du jobber med og kunnskap om hundedressur.

Hva er reis?
Med reis mener jeg en hund som avanserer fram raskt og djervt på kommando og presist reiser fugl slik at jegeren får anledning til å skyte.

Reis i andre land
Reis er en egenskap som blir praktisert forskjellig rundt omkring i verden. I USA, hvor de jakter mest på prærien, skal hunden ta stand og bli stående i samme posisjon mens jegeren går fordi og sparker opp fuglen for å skyte den. Det er nok praktisk på denne måten da mange av fuglene de jakter på der trykker mye hardere enn fuglene vi er vant med her hjemme. Samtidig ønsker de å ta vare på det estetiske rundt at hunden blir stående i samme posisjon før og etter fuglearbeidet. Nedover i Europa er det mer sport enn jakt i arbeidet med fuglehund. Søk og reviering settes høyere enn selve fuglearbeidet. Det perfekte bildet av en fuglehund i Europa er en hund som viser et fantastisk søk, tar stand, fugl går opp av seg selv og hunden står igjen under felling. Da har den vist at den kan gå maksimalt, er presis på fugl og helt rolig. Hvis man må vise reis skal dette være en kontinental reis, noe som betyr en kontrollert reis ved foten av føreren. På denne måten er hunden lett å kontrollere og det forblir lett å skyte og felle for hunden. I Norden er vi mer opptatt av reisen og mange ønsker en skikkelig djerv reis. Dette er noe styrt av våre jaktlige forhold hvor det i mange tilfeller er nødvendig å posisjonere seg for å få en god skuddsjanse, og kanskje litt av mote. Jeg mener – det er jo veldig pent å se på en ordentlig flott reis hvor hunden klarer å forholde seg rolig etterpå.  I Norden er det krav om reis for å oppnå øverste valør på jaktprøve.

Hva påvirker reisen?
I hovedsak er det to ting som påvirker hundens evne til å reise fugl. Det ene er hundens iboende egenskaper og hvordan hunden påvirker seg selv gjennom erfaring. Det andre er vår påvirkning.

Hundens egenskaper påvirker reisen
Alle hunder har ulike nivåer av jaktlyst, jagelyst, standinstinkt og byttebegjær (drapslyst…). Disse egenskapene er en del av hundens jaktfunksjon og er nedarvede egenskaper som utvikles igjennom hundens liv.  Nivåene av disse egenskapene er med på å påvirke hundens adferd og vi må se og vurdere hver egenskap for seg selv for å forstå hvorfor hunden gjør som den gjør. En hund kan til eksempel ha stor jaktlyst (lyst å finne fugl), men når fuglen letter så er den ikke så interessert i å jage etter, altså lite jagelyst. Men en annen hund kan finne større motivasjon i å jage etter fugl, men synes kanskje ikke det er så gøy å lete etter den.

Hundens adferd forandrer seg på grunn av konsekvensene adferden får. En adferd endres ved at den blir forsterket, eller straffet. Forsterkning øker hyppigheten av adferd, mens straff reduserer hyppigheten av atferd. Det er viktig å huske på at det er hunden som bestemmer hva som oppleves som positivt eller negativt og at hunden reagerer på alle konsekvenser, ikke bare dem som blir styrt av oss. Noen tenker sikkert: er det ikke vi som lærer hundene hva som er positivt og negativt? Jo, når det gjelder vår kommunikasjon med hunden så er det slik. Men hunden kan reagere på stimuli som ikke har noe med oss å gjøre. Hvis hunden for eksempel jager fugl og synes det er morsomt, får den en positiv forsterker som gjør at hunden får lyst å gjøre mer av dette. Dette kan tilslutt ende med at hunden synes stand tar unødvendig mye tid og velger å starte rett på jagingen istedet. Hvis hunden derimot ikke synes det er så gøy å jage etter fugl, men finner større glede i å finne den og ta stand så kan dette påvirke hunden slik at den blir treg i reisen, eller ikke vil reise i det hele tatt fordi når den gjør det forsvinner det hunden synes er gøy (forsterkeren). Hunden opplever at den blir straffet fordi den gikk frem (reis) og blir derfor mer forsiktig. Hvordan din hund er bygd opp av egenskaper kan dermed ha innvirkning på reisen, derfor må vi være bevisst dette når vi skal trene hund.

Din påvirkning på hunden
Det er en kjennsgjerning at man igjennom feil, misforstått- og utålmodig dressur kan ende opp med en treg reiser, eller en hund som ikke vil reise i det hele tatt. Det er flere ting å ta hensyn til! Det er avgjørende at du forstår når reisen avsluttes og ettergangen begynner. Når hundene våre har fått beskjed, eller tillatelse, til å reise så må vi la hundene gjøre seg ferdig med reisen før vi panisk begynner å blåse i fløyter og rope sitt. Mange blir veldig stresset når hunden får fuglen på vingene og begynner å rope og skrike så fort man ser fugl. At hunden reiser og får fugl i luften er positivt! Men hvis vi begynner å rope og fløyte med en gang vi ser et vingeslag så er det ikke nødvendigvis det vi formidler til hunden. Det er her timingen kommer inn i bildet. Du skal skryte av reisen, men stoppe ettergangen.  En av forutstningene for få til denne harmoniske utførelsen er god grunndressur og litt is i magen. Det er lettere å ta seg tid til å skryte av reisen hvis du vet at hunden setter seg på din kommando. For å gjøre hunden din klar til å takle situasjonene du møter på fjellet må du først få grunndressuren til å fungere. Du må lære hunden din en uvilkårlig stopp (sitt) og forbudskommando (nei) før du tar med hunden inn i fuglesituasjoner.