Når du har lært inn sitt, innkalling og alt det der så går man ofte tom for måter å trene dette på. Det har liksom ingen hensikt å gjenta de samme øvelsene igjen og igjen. Hunden kan det, du kan det. Det er kjedelig og ingen kommer videre. Det er derfor jeg er blitt så glad i apporten. Her finnes det muligheter for å opprettholde, utfordre og gjøre hunden vant med kommandoene våre. 

De fleste er enige om at de ønsker en lydig hund. Når vi får en valp i hus er mye av fokuset nettopp at vi ønsker en uforbeholden innkalling og stoppkommando. Det handler om sikkerhet for hunden, og en bedre hverdag og jakt for oss. Men det er slett ikke alle som får til dette.

Har du hørt om jaktprøvegrenen fullkombinert? Det er en jaktprøve og en apportprøve samme dag. Det er en nervepirrende opplevelse, og en krevende prøve som ikke bare tester hundens jaktlige egenskaper og evne til ettersøk, men som også setter store krav til hund (og føreres) mentalitet.

At hunden trekker for hardt i sporlina når den sporer er et problem mange har. Og det er virkelig et problem fordi, det kan bli tungt å holde igjen store hunder, farta kan bli så høy at du ikke klarer å ta inn over deg observasjoner i terrenget (for ikke å snakke om skuddet) og hunden har større sjanse for å gjøre feil når den må slepe på et anker i tillegg til å konsentrere seg om sporingen.

Jakthunder må tåle at det skytes i nærheten av dem, men det kan være lurt å ha en metodisk tilnærming for å lære hunden at skudd er helt ufarlig. 

Hunden din er en avbalansert hund uten stress i kropp og sjel. Den er både lydig og snill når du trener lydighet sammen med andre. På apportprøver sover den mens du spiser vaffler og venter på tur mellom øvelsene. Men på jaktprøver, eller på trening til prøver sammen med andre, blir den oppjaget. Hunden peser, stresser og klarer ikke slå av bryteren. I løpet av en lang dag sliter hunden seg mentalt ut, noe som påvirker prestasjon både prøvedagen og påfølgende dag.