Hasses første jaktettersøk

Hasse og jeg ble kalt ut på ettersøk på bukkejaktas første dag. Det er ikke lenge siden Hasse fikk godkjenningen sin som ettersøkshund og dette ble hans første jaktettersøk. 

Jeg går stort sett bare offentlige ettersøk, ettersøk etter dyr som er påkjørt i trafikken. Derfor var det veldig spennende å få bli med på et jaktettersøk igjen. Det er ganske lenge siden sist. (heldigvis)

Vi ble med jegeren inn i skogen og fikk vite hva som hadde skjedd og hva som ble gjort fra jegerens side etterpå. Vi fikk vite at det definitivt var treff, at dyret hadde vist skuddreaksjon og etterhvert lagt seg ned litt lengre borte. Men når jegeren nærmet seg løp det avgårde. 

Jeg gikk på oversiden slik at Hasse kunne ta sporet på vei inn mot skuddplass slik at jeg kunne få kontrollere ved to kjennemerker at han valgte rett spor og kjenne på hvordan han oppførte seg over dette strekket. På denne måten skiller jaktettersøkene seg fra mange trafikkettersøk. Det er deilig å kunne starte med noe håndfast. En god sporstart gir også så mye større sjanse for å lykkes, enn hvis man har en halvveis og usikker en.

Hasse markerte skuddplassen når vi kom til den og her fant jeg hår og en liten kjøttbit. Vi fikk også trent på at han må vente og gi meg tid mens jeg undersøker sportegnene. Dette er også en viktig egenskap hos en ettersøkshund. 60 meter lengre bort fant vi sårleie fra der den la seg ned første gangen og der var det en del blod. 

Hasse sporet fint, han hadde en liten snurr hvor han drev på med noe annet, men han tok seg fint inn igjen og loset meg stabilt igjennom tett kratt og over små myrer. Underveis fant vi steder hvor dyret har stått og det er spennende å spore når vi finner ting underveis. På offentlige ettersøk får jeg sjelden noen bekreftelse på at vi gjør rett før vi eventuelt finner dyret. 

Vi kom til en liten bekk og der oppdager jeg at rådyret ligger. Jeg ser det er dødt og rekker ta opp telefonen for å filme Hasses reaksjon når han finner slutten og angrer i samme øyeblikk på at jeg ikke tenkte på å filme alt, da man kan lære mye av å se filmer av reelle ettersøk. Det var så moro å se Hasse på slutten fordi han åpenbart kun bruker nesa og glemmer de andre sansene når han sporer, og derfor støkker litt når dyret plutselig ligger der. Morsomt! Jeg er også veldig glad for at han er så rolig og fin mot dyret når han finner det. 

 

Jeg er stolt av arbeidet Hasse leverte idag. Det tar tid å lage en god sporhund og Hasse er helt i begynnerklassen enda. Men dette var en meget god erfaring og jeg er veldig fornøyd med måten han løste det på. Han er så flink, den lille bassen!