Forutse, forhindre og forsterk

Når vi trener hund har vi veldig stort fokus på hva vi ønsker å lære hunden av konkrete adferder. Men mange glemmer å tenke på hvordan vi skal sørge for at hunden ikke lærer feil ting. De fleste av oss har opplevd at hunden går i skuddet på jakt, eller sprekker når en ball blir kastet.

Det skjer fordi disse tingene er miljøbelønninger for hunden. Altså, forsterkere som hunden vil ha og som finnes uavhengig av oss.

Å forhindre at hunder får forsterket feil adferd er vesentlig for treningen av våre jakthunder. Hvis vi ser på «ro i oppflukt» så er denne øvelsen mye lettere å lære inn hvis hunden på forhånd har ikke har fått forsterket adferden "å jage». Jageadferden kan man finne igjen når den løper etter andre hunder, småfugl, pinner og baller som du kaster, eller vilt. Med en gang hunden får mulighet til å jage på eget initiativ vil det foreligge en belønningshistorie for den uønskede adferden og i motsetning til alt vi lærer hunden så lagres dette veldig sentralt på hundens hjernlige harddisk.

Jeg snakker om miljøforsterkere. Du er kanskje vant med å kalle det provokasjoner eller forstyrrelser.

For å forhindre uønsket adferd må du lære deg å forutse hva du tror hunden din tenker og har lyst å gjøre i en situasjon, eller i et miljø. På denne måten kan du kanskje klare å kontrollere tilgangen til miljøforsterkerne.

For å komme inn i denne tankegangen benytter jeg meg av følgende spørsmål:

  • Hva kan forsterke min hunds adferd i dette miljøet?
  • Hvilken adferd blir i så fall forsterket og er det denne adferden jeg vil ha?
  • Kan jeg kontrollere forsterkerne?
  • Kan jeg hindre hundens tilgang slik at jeg kan benytte de som belønning for korrekt adferd i stedet?

De fleste av oss er vant med å bruke forsterkere som er lette å kontrollere, som godbiter og leker. Disse kan vi ha i lomma, og de fungerer bra til å forsterke adferd så lenge hunden vil ha de. Problemet med jakthundene våre er at de har mange interesser og i mange miljøer finnes det flere ting som hunden gjerne vil ha. Mange av disse tingene kan også ha større verdi en de tørre ostekulene vi har i lomma.

Et eksempel:

Du skal trene vannapport. Du vet hunden din blir engasjert av skudd, den har tross alt vært med på jakt og har forstått sammenhengen mellom smell og varmt vilt som faller i bakken. Du ønsker å trene på at hunden skal bli sittende i skuddet og kastet før den får lov å hente apporten.

Noe av problemet ligger kanskje i at uerfarne hundeeiere ikke vet hvilke miljøforsterkere hunden vil ha før den går etter dem. Men de fleste klarer å ressonere slik som i eksempelet over og da har man egentlig gjort det viktigste. Man har laget  seg en teori på hva som kommer til å skje når hunden hører skuddet. Det å få gå i smellet, og hente apporten, er en kjempeforsterker for hunden.

Hvis vi ønsker å bli kvitt den adferden bør vi hindre at det skjer. Det kan vi gjøre veldig enkelt med å holde forsiktig i halsbåndet, eller rett og slett å ha bånd på hunden til vi ser den behersker seg. Ved å ressonere på forhånd klarer vi kanskje å forutse hva som kommer til å skje. Ved å holde i halsbåndet forhindrer vi at hunden får belønning for feil adferd, og vi for mulighet til å forsterke korrekt adferd.

Det som er litt snedig ved å trene på denne måten er at miljøforsterkeren som til å begynne med er en provokasjon, eller forstyrrelse, plutselig blir vår forsterker for at hunden ble sittende stille.

Et annet eksempel:

Du skal bli med på klubbens fellestrening og tar unghunden din ut av bilen. Den ser folk og andre hunder og blir kjempeengasjert. Du synes også det er trivelig å treffe folk og går bort til de du kjenner. Der slår du kanskje av en prat mens hundene får hilse, leke, stå i stramt bånd og trekke mot hverandre, eller snuse og grave i bakken.

I eksempelet over skjer det utrolig mange ting som vil gjøre kontakten mellom deg og hunden mye dårligere. Neste gang dere kommer på trening så er det dette hunden husker og du vil måtte sloss med miljøet om din hunds oppmerksomhet. Det handler jo litt om forventninger.

Hvis du i stedet hadde lært hunden at den aldri får hilse på andre hunder på trening, og brukt treningen til at dere gjorde kjekke ting sammen for å bygge opp samarbeidet, så vil interessen for de andre hundene og menneskene avta fordi du har forhindret tilgangen til dem, og forsterket annen (riktig) adferd.

Det å forsøke å forutse hvordan hunden vil reagere i et miljø, og hvordan miljøet kan forsterke hundens adferd har mye å si for hvor lett du vil nå målene dine. Det er jo kjedelig å bruke masse tid på å trene en adferd, mens fritiden blir brukt til å motarbeide det samme målet.

Forutse - Forhindre- Forsterk

Nyhetsbrev
Skriv deg opp på listen og få epost når jeg setter opp nye kurs eller spennende arrangementer. . Jeg sender ikke mange eposter i løpet av året! Du får beskjed når jeg har satt opp sesongens kurs, og de gangene jeg setter opp noe spesielt utenom, eller inviterer til tur.

Vennligst aktiver javascript for å kunne sende dette skjemaet