Gjennom sagnomsuste Vassfaret

Vi tok med oss begge hundene på en deilig sommerfottur gjennom sagnomsuste Vassfaret.  Det har vært rått å få flere dager i fjellet under sånne strålende forhold. Hundene synes stort sett det er for varmt og kroppen blir gjennombløt av svette under stigningene, men så kommer man frem til et ferdig oppvarmet fjellspabad og jeg klarer ikke tenke annet enn at livet - livet er helt fantastisk.

Vassfaret forbindes for mange med villmark. Det er dessverre ikke så vilt der lengre. Menneskelig inngripen kan sees nesten over alt og det er knapt mulig å gå en halv dag uten å komme til hyttefelt eller andre bevis på menneskelig inngripen. Det finnes skogsbilveier overalt. Det har vært skogdrift siden 1700 tallet, i begynnelsen ble tømmeret flyttet med elva, men fra midten av 1900tallet kom lastebilene. Vassfaret bærer med seg mye spennende historie. Mange skjebner. Det er også rart å tenke på at det var drift på 12 gårder i dette området i gamle dager. Det var nok rike og gode områder i bo i på den tiden. Under andre verdenskrig spilte Vassfaret en sentral rolle da hjemmefrontbasen ELG ble opprettet der. Fjellpartiet rundt Vassfaret var Norges mest brukte slipplass for forsyninger fra England, og man kan fremdeles finne rester etter slippkontainere og milorgceller.

Utover dette tilbyr Vassfaret flotte langstrakte fjell, dype daler, gjennomsiktige fjellvann og et rikt dyreliv. På vår ferd fikk vi se rype, storfugl, elg og kongeørn. Kongeørn er ikke noe jeg får oppleve for ofte så det er ganske stort å se. Den satt i ei bratt fjellside og kasta seg ut bare noen meter foran oss. En stor naturopplevelse. Tidligere var det også bjørn her. Men disse ble utryddet. Vi besøkte noen gamle bjørnehi, og jeg tenker at det er ganske trist at det ikke lengre finnes en bamsestamme i Norge. Allikevel hender det at de kommer på visitt gjennom områdene. De blir spesielt ofte observert under multesesongen. Da har plutselig alle sett bjørnespor like i nærheten av de store multemyrene. Ryktene om bjørn går fort, men om ikke annet er det i allefall en tydelig indikasjon på hvor det finnes mye multe. Og mye multe var det virkelig i år! Vidar plukket sekken mye tyngre enn da vi dro ut. Selv liker jeg ikke multe, men jeg kunne se frustrasjonen lyse når vi måtte ofre uendelige multemyrer for fremdrift. Sjelden man kan sitte stille på ett sted å plukke bøtta full når det gjelder multe, og det kunne man her.

Denne sommeren har vært helt latterlig med tanke på været. Det er så utrolig tørt i fjellet. Vannene synker. De fleste bekkene er tørket ut. Myrene er tørre. Jeg gikk på joggesko hele turen og gikk tørrskodd selv under kryssingen av de store myrene. Vi sov i telt og badet i fjellvann. Jeg fikk endelig utløp for mitt indre naturbarn alene på fjellet. Å soltørke naken i lyngen etter et bad i varmt vann på 1000 meters høyde er bare fantastisk. Hundene koste seg også. Haldor liker å knaske på røtter han drar opp fra lyngen mens Trygve er mer en dalt og vil være med på det vi gjør. Vi har fisket. Og lest bøker mens sola fikk jobbe med å jevne ut skiller etter ulike bikinier på overkroppen. Vi har gått lang og slappet av. Det har vært helt fantastisk, og jeg kunne godt vært på fjellet mye, mye lengre.

Jeg er storfornøyd med denne turen. Det fantastiske været. Den storslåtte naturen. Den herlige mannen min og de nusselige hundene. Og enda er ikke sommer'n eller sommerferien over. Jeg er heldig!