Ikke bli en begrenser

begrenseavgrense, snevre inn, forebygge, sabotere, boikotte, forhindre, forstyrre, hemme, hindre, innskrenke, motarbeide, nekte, stanse, vegre, utelukke, avskjære, blokkere, obstruere, forpurre, sinke og sjenere.

 

Å ha og trene hund har utviklet seg til en lidenskap hvor jeg bruker all min fritid og alle mine penger.

Jeg har lært å ikke sette begrensninger for meg selv og for mine beste kompiser - verken for hva vi kan oppnå, eller hvordan vi kommer dit, og på grunn av det har jeg kommet dit jeg er i dag. Er jeg framme? Ikke tale om.... Det er så mye å lære, det er så mye å oppdage. Men allikevel har jeg selv blitt instruktør og jeg er trygg i min rolle som hundetrener. Men veien hit har vært kronglete, og jeg har vært nær å miste gleden jeg får av å jobbe med hund. De som kjenner meg vet at denne lidenskapen står sterkt i meg og det skal tøff motgang til for at den skal dø ut. Årsaken til motgangen er folkegruppen jeg kaller begrenserne, og en begrenser er det værste du kan komme utfor uansett hva du holder på med. Men denne gangen handler det om hundetrening. 

Opp igjennom tiden har jeg ofte blitt spurt om hvilken metode jeg trener etter. Og like mange ganger har jeg blitt forhåndsdømt fordi jeg har jakthund. Og innad jakthundmiljøet - fordi jeg har vorsteh. Denne stigmatiseringen sendte meg ut på en søken etter "den rette metoden" og "det passende miljøet". Som alle andre ville jeg passe inn et sted. Høre til. Derfor tok jeg turen innom mange miljøer, og jeg har møtt veldig mange mennesker. Alle med sine egne prinsipper for hva som er greit og hva som ikke er greit. Så langt, så godt. Men det er her det begynner. Å bygge opp meninger og sin egen metode mener jeg er alfa og omega. Det er faktisk, etter min mening, den eneste måten du kommer til å lykkes sammen med din hund. Fordi poenget med hundetrening er å skape en kommunikasjon med akkurat din hund. Et samarbeid hvor dere forstår hverandre og trekker i samme retning. Det får du bare til hvis du gjør det på din måte. Tilpasset deg som menneske, tilpasset individet du jobber med og kroppen du har. Problemene dukker opp når du bestemmer deg for at egen metode er den eneste riktige. Da kan det hende du blir en begrenser. Følgene av dette kan være veldig alvorlig. En: det kan stoppe din personlige utvikling. To: det andre kan ødelegge din og andres glede ved å trene hund. 

Når din personlige overbevisning hindrer deg i ta i bruk nye/andre metoder, eller får deg til å sette andre og deg selv i bås stopper det din utviklig. Du blir begrenset til det som passer i boksen din, og kanskje ligger det verktøyet du trenger akkurat litt utenfor boksen. Du begrenser andre for å komme videre, eller å føle seg komfortabel med valgt metodesett fordi det ikke stemmer med din (religiøse) overbevisning. Å bestemme at alle andre skal følge din personlige overbevisning er ikke greit og jeg lurer på - når ble det viktigere å diskutere metoder fremfor å trene hund? Det jeg synes er spesielt interessant i denne problemstillingen er at vi har alle sammen noe til felles. Vi synes det er grådig moro å trene hund og vi er glade i hundene våre. Det burde egentlig skape en stor felles plattform av muligheter der vi sammen trener hund og blir flinkere sammen. I stedet har jeg ofte opplevd at vi setter hverandre i bås og bygger mur.

Jeg er heldig! Jeg står på en plattform sammen med venner som ikke nødvendigvis deler metodesett med meg, men gjensidig liker å trene sammen. Fordi vi ikke ser likt på treningen har vi ulike verktøy å jobbe med og sammen har vi et mye større verktøyskrin enn om vi hadde jobbet alene, eller med samme utgangspunkt. Dette har hjulpet meg enormt i min trening, fordi jeg har blitt flinkere på grunn av treningskameratene mine. Jeg vet også at de har blitt flinkere på grunn av meg. Vi kan gi hverandre ros, og ikke minst kritikk. Men vi har aldri sagt til hverandre "at for å bli best til å trene hund må du ha rosa joggesko, og hvis du ikke har dette i orden på neste trening vil vi ikke trene med deg mer" Jeg tar en sjans på at alle forstår "rosa joggesko" er en metafor på en eller annen holdning i et forsøk på å ikke henge ut noe spesielt miljø. For vi trenger vel ikke leggg skjul på at det finnes to hovedretninger eller "poler" i hundemiljøet. De som trener "positivt" og "de andre"

Hvor jeg eller du hører til mener jeg er rivende likegyldig. For meg er det en ting som er viktig - har du fremgang, eller har du ikke? Opp igjennom tiden har folk spurt meg hvilken metode jeg trener etter; jeg bruker den metoden som virker. Jeg har vorsteh, jeg bruker shaping, lokking, lederskap, klikker, godbit og korreksjon. Jeg benytter meg av den metoden som virker, med det individet jeg trener akkurat der og da. Jeg gjør feil, jeg evaluerer, jeg prøver igjen og jeg lykkes. 

Men på veien hit så har mange fått meg til å føle meg liten, dum og slem. Folk har blandet seg inn, ikke for å hjelpe meg, men for å begrense. -Bruker du godbiter, det er bare tull på en fuglehund, strengt lederskap er det eneste som fungerer. -Du korrigerer? Dyremishandler! Det har også kommet kommentarer på hva jeg kan trene. -Spor med fuglehund? Du kommer til å få en skopusser. -Lydighet med fuglehunden? Han kommer til å slutte å søke. -Jakt med sporhunden? Han blir ikke sporren. -Vorsteh og konkurranselydighet? Etterfulgt av latter.....

Eksempler fra hver pol, ingen bedre enn den andre. Dette er ikke en metodediskusjon, men en artikkel hvor jeg vil sette spørsmålstegn ved hvor vi er på vei og hvordan vi behandler hverandre. Jeg vil sette fingeren på hvor mye lengre vi kan komme hvis vi bruker hverandre som en ressurs fremfor fiende. Jeg lurer på når ble det viktigere å snakke om metode, få plass i boksen og begrense hverandre fremfor å trene hund og ha det moro sammen? Når gikk lidenskapen over i politikk?

Mange år senere står jeg fortsatt ydmyk foran alt jeg ikke kan om hund, og jager etter mer kunnskap. Jeg er trygg og bevisst min rolle i hundemiljøet og ser hvordan jeg kan bidra med å begrense baksnakking og være et positivt tilskudd blandt mine treningskamerater. Jeg vil fortsette å diskutere løsninger. Jeg vil bli kjent med flere entusiaster, observere og trene enda flere hunder. Jeg flytter ut av Hotell Ceasar og håper flere blir med. Ta vare på verdien av å trene hund. Pass deg for begrenserne, og ikke bli en selv! For selv i hundesporten blir ingen utlært og ved å være åpen for nye innspill får du enda flere verktøy i sekken din. Når ingen hund er lik vet du aldri hva du kan få bruk for.