Apportprøveskolen - Vann

Vil du starte på apportprøve, men vet ikke helt hvordan en slik prøve foregår? I denne tredje og siste delen av apportprøveskolen går jeg igjennom hvordan en vannapport fungerer med både tekst og film slik at du kan lese hva du bør trene mot og hvordan det kan se ut på en prøve. 

Jeg har blitt kontaktet av flere personer, nær og fjern, som har lyst å delta på apportprøve, men vet ikke helt hva som kreves og hvordan er prøve foregår. Apportprøvene våre foregår i en tid hvor det ikke skjer så mye annet spennende. Det er båndtvang og mange synes det er vanskelig å få aktivisert hundene nok. Apport er en morsom aktivitet vi kan gjøre sammen med hundene og apportprøvene tester hundene i egenskaper som er viktig å ha i orden når jakta begynner igjen til høsten. Jeg synes apportprøvene  er en fin måte å sjekke om du har trent riktig på, og det er en arena hvor du kan treffe likesinnende fuglehundeiere. Fordi det er så mange som har spurt så skal jeg i denne artikkelserien ta for meg de tre øvelsene du møter under en norsk apportprøve slik at du som er ny kan sette deg inn i hva dette er for noe. 

 

Vannapport

I UK får du som regel en enkel utgang i vannet og fuglen blir kastet fra land uten skudd, ellers er det ingen forskjeller fra UK til AK.

Du kommer frem til der dommer står. Det skal være minst fem meter frem til vannkanten. Som på alle de andre øvelsene får du også her en gjennomgang av hva som gjelder. Når du er klar tar du av bånd og halsbånd, setter hunden, tar et skritt til siden og annonserer at du er klar. Dommeren gir tegn, gjerne ved å vinke til personen i båten eller personen på land, at det er klart. Personen i båten (eller på land) skyter og kaster en fugl i luften. Hunden skal kunne se fuglen bli kastet fra der den sitter. Når dommeren har fått se at hunden er rolig i skudd og kast nikker han til deg som tegn på at du kan sende hunden. Dette er viktig, fordi dette er den eneste øvelsen hvor du må vente på startsignal fra dommeren. Når jeg får klarsignalet sier jeg apport og hunden skal gå villig og kontrollert ut i vannet. Det betyr at den ikke skal vegre seg, men den skal heller ikke kaste seg uti som en idiot. Førstnevnte er ikke effektivt og humant i forhold til tanken om skadeskytning og sistnevnte kan være farlig for hunden.

På Horve, hvor vår prøve foregår er det et lite myrområde (ganske bløtt) før hunden må slippe seg ut i vannet. Deretter er det noen meter med vannliljer. Selv om prøvene skal være mest mulig like vanskelige, så har forskjellige områder forskjellig biotop, og derfor bør vi også trene på litt forskjellige områder, utganger i vannet, myr, siv og vannliljer. Hvis hunden ikke ser fuglen så bør den benytte vinden til å lokalisere den. Du har lov å hjelpe den med dirrigering hvis nødvendig. Det kan være stilig å se på en hund som tar i mot hjelpen du gir fra land, men hvis du står og roper uten at hunden reagerer gir ikke det like bra inntrykk. Da er det kanskje best å ikke si noe i det hele tatt. Kommando ved viltet vil fremdeles gi trekk. Hunden skal ta et godt grep om viltet og komme inn igjen til deg.  Hunden må komme over streken som dommeren har definert, og avleveringen skal skje kontrollert.

And er det mest vanlige apportobjektet under vannapporten etter at måkene ble fredet i 2017 og dermed ikke lov å benytte lengre. Noen bruker duer og ryper også her, men disse ligger ofte lavere i vannet og tåler lite gjentagende bruk i vann. Hva klubbene stiller med som klubbfugl blir opplyst i påmeldingen. Det er det lurt å trene på den type fugl som skal benyttes under prøven. Hvis du ikke har klubbfugl så leveres fuglen du skal bruke til vannapporten enten ved oppropet, eller ved en anledning båten er i land. I UK tar du den bare med og leverer rett før det er din tur. Hvis du har klubbfugl ordner stort sett klubben med dette. 

 

 

Vannapport i regelverket:

Hundens vannpasjon og dens evne til samarbeid med fører for å lokalisere viltet og apportere det fra vannet skal prøves. Ved standplassen skal dommeren meddele føreren hvor han og hunden skal stå når fuglen kastes og hvor avlevering skal finne sted.

Dette skal være minst 5 meter fra vannkanten slik at hunden har god anledning til å se fuglen bli kastet. Her skal fører oppholde seg mens hunden arbeider. Hunden skal kun dirigeres med tegn, tilrop eller fløyte. Hjelpemidler som ekstra skudd, steinkast o.l. er ikke tillatt. Hunden skal sitte fri ved førers fot inntil apportordre gis etter tegn fra dommeren. Dommeren avgjør når prøving av en hund skal avsluttes.

Særskilt for UK:
Vannarbeid i UK utføres ved apport av en fugl som kastes fra stranden ut på dypt vann. Skudd løses ikke.

Særskilt for AK:
Vannarbeid i AK utføres ved apport av en fugl som umiddelbart etter skudd kastes fra båt/land minst 50 meter fra strandstedet. På vei mot fuglen skal hunden forsere et våtmarksområde. Den del av strekningen hunden må svømme over skal stå i forhold til prøveområdets beskaffenhet, slik at den samlede vanskelighetsgrad er mest mulig lik fra prøve til prøve.

 

Hva kan gå galt?

Hunden går ikke i vannet. Det kan jo skje hvis man ikke har trent allsidig nok. Kanskje utgangen er skummel, eller ekkel, eller for gjørmete. Å gjøre hunden trygg på oppgaven hører med i treningen. Generalisering er viktig!

Hunden snur uten fugl. Hvis hunden ikke fikk med seg at fuglen ble kastet eller at vær og strømningsforhold gjør at fuglen flytter seg så er det viktig at hunden har god nok motivasjon til å lete og gjennomføre. Jeg synes det er lurt å lære hunden å ta markeringer, at den lærer å følge med slik at hunden selv har en formening om hvor apporten ligger. Utover dette kan jo enkel dirrigering redde en slik situajson.

Hunden legger fra seg viltet når den kommer opp av vannet. Mange hunder har lyst til å riste seg når de kommer på land og legger derfor ned viltet. Andre hunder fikk kanskje et dårlig grep i vannet og legger ned for å ta et nytt grep og det er jo helt greit. Noen hunder anser oppgaven som ferdig når fuglen er brakt til land, og stikker for å gjøre andre ting….

Hunden rister seg, mister viltet eller knuser viltet. Hunder som rister seg når de har kommet på land vil som regel miste viltet, eller holde så hardt for å ikke miste det at de knuser viltet. Det beste er å lære hunden å vente med ristingen til øvelsen er slutt.

Hunden slipper viltet før den kommer helt frem. Det er fryktelig irriterende hvis hunden slipper viltet en fotlengde fra streken.

 

Flere artikler i apportprøveskolen