VM lag for stående fuglehunder

Å være med VM lag for stående fuglehunder har vært en opplevelse som gav mersmak. Arrangementet begynte med en trening på torsdag, med påfølgende todagersprøve i VM lag fredag og søndag. Lørdag ble VM i praktisk jakt med fuglehund arrangert (St. hubertus), men den delen kommer i eget innlegg.

Torsdagstrening med felling
Denne gangen kjøpte vi flere fasaner til treningen. Vi ble tildelt terreng sammen med danskene, men det hørtes ut som de fleste lagene var i nærheten. Nå fikk vi lov å skyte, slik at vi også kunne trene til St. Hubertus. Det var som i være i krigen. Det ble skutt og det ble ropt i alle retninger. Fasaner flakset og fjær svaiet rundt i luften. Det var folk og bikkjer over alt og jeg synes det hele var litt kaotisk. Redselen for å bli skutt var også der en liten stund... Jeg merket at stemningen blant mine lagkamerater begynte å bli litt mer spent og jeg forsto det naturlig nok lå mye forventninger til de kommende dagene. Bikkjene ble godt påvirka av alt som foregikk og generelt var ikke dette noen optimal trening. Jeg forteller kun om meg og mitt i denne sammenheng, men Haldor ble helt vill i fletta og måtte skrus ned mange hakk. Han var sterkt påvirket av omgivelsene, all skytingen, fugler i luften, fellinger, roping, fløyting og fasaner på boks som lå strødd rundt bilene. Vi hadde endelig fått en guide som kunne snakke engelsk og mens jeg hadde en medarbeidersamtale med Haldor kommenterte han at Haldor hadde «strong personality» Jeg var skikkelig oppgitt en stund, og hjemme hadde jeg latt være å trene bikkja under sånne forhold. Det var ikke bra for hunden og det var ikke bra for selvfølelsen i forhold til dagen etter. Haldor og jeg fikk avsluttet treningen med fin reviering og en god situasjon på fasan, men jeg tror det beste haddde vært å gått på stranda denne dagen... Jeg holdt meg bevisst unna skytingen fordi jeg hadde godfølelse når det gjaldt dette fra Norge, og i forhold til å ha kontroll på hodet tenkte jeg det var lurt å sørge for at ingenting rokket med det. Når både bikkjer og skyting ikke gikk helt som de skulle vi flere som kjente på noen insekter i magen for den kommende dagen. ;)

Våre nye engelske venner laget denne filmen som viser litt fra forholdene i Herm, på trening og jammen er det ikke et norskt innslag inni filmen et sted. 

Presentasjon
Arrangementet begynte på tordag etter treningen med presentajon og andre formaliteter. Vi var kledd i de fine teamklærne våre fra Lundhags som Fredrik ordnet til oss. En rødrutete skjorte, en svart bukse og en fleecevest. Og en rød caps da;) Vi fikk utrolig mye positiv tilbakemelding på bekledningen vår. Det var enkelt å se at vi var et team, og egentlig hvor vi kom fra også fordi vi brukte de norske fargene på skjorten. Franskmennene prøvde å lage en flott åpningssermoni for oss med hester, hester som trakk vogn, de jaget oss ned gata for at vi skulle gå parade opp til podiet. Den stakkars damen som kunne engelsk løp opp og ned, styrte og ordnet, flyttet land i rett rekkefølge, hun kontrollerte alt tilsynelatende alene – alltid med et smil. De har pyntet lokalene, podiet og folk kom i dress.  Jeg synes det ble et fint arrangement med sjarm. Vi gikk parade noen hundre meter, jeg vet ikke om det noen gang ble noe ordentlig togparade før vi var tilbake på plenen igjen. Her skulle landene presenteres alfabetisk og vi ble stående en stund å vente på vår tur til å gå opp på podiet. Alle landene hadde flottet seg til. Pene oppstillinger, både av mennesker og hunder. Noen hadde trent på at hundene skulle stille seg pent opp. Det ble brukt mye tid på bilder, både på podiet og utenfor. Det ble vår tur og igjen tok vi med oss det norske flagget opp på podiet, mens nasjonalsangen vår kimet ut av høytaleranlegget.

Å stå der å se ut over menneskene som ser på oss, mens de tar bilder, mens vi blir presentert, mens nasjonalsangen spilles – det føles stort. Jeg har alltid elsket det øyeblikket. Det gir meg energi og det gjør meg utrolig nasjonalromantisk. Det gir meg selvtillit! Så etter dette kjente jeg ikke noe mer til nervøsitet eller andre dumme tanker. Jeg bare gledet meg!

Veterinærkontroll var ikke like viktig på VM som på Middelhavscupen. Den var faktisk helt fraværende. Så når alle landene var presentert var dagens opplegg egentlig ferdig frem til klokken seks når trekningen av rekkefølge skulle begynne. Vi hadde tenkt å reise hjem, men helt tilfeldig ble vi sittende inne i sektreteriatet og da begynte jammen trekningen, tre timer før oppsatt tid! Vi tok oss litt vin, og ringte svenskene slik at de kunne få det med seg ;) Etterpå reiste vi hjem for å skifte om. Kvelden var nemlig satt av til middag sammen med det svenske og det danske landslaget. Det var Stefan som iverksatte denne gode ideen og det ble en utrolig hyggelig kveld hvor jeg fikk bli kjent med nye og fine mennesker. Det ble en veldig hyggelig kveld med utrolig god mat og god drikke. Jeg var ganske avslappet denne kvelden, all erfaring tilsa at vi ikke kom til å komme i gang før tidligst klokken 1000 dagen etter og det å få høre Stefan og Paul Valdemar diskutere hvem som har best hund (hihi), og bli kjent med de jevnaldrende fra Danmark, jeg fikk sitte ved siden av fine Anna og verdens beste Ruth, min venninne Lisbeth og vi diskutere hund – jeg bare koste meg så sinnsykt! I hyggelig lag går tiden og flaskene alt for fort og vi endte med å dele 18 flasker rød og 4 flasker hvit vin denne kvelden, men kjære leser, ta det helt med ro, vi var i seng omtrent ved midnatt.

Konkurransedag
Lydige mot programmet som vi er var vi på plass ved sekreteriatet klokken 0800. Italienerne kom ca 1000 og da begynte ting å skje. Klokka var vel omtrent 1100 når vi reiste vi til terrengene våre og jeg lurte på hvordan dette skulle gå hvis dommerne skulle ha lunch fra 1200 – 1500. Dommerne får forresten ganske fin lunch i sekreteriatet. Fin lunch og karafler (i flertall) med vin. Gjett om jeg skal bli internasjonal dommer når jeg blir voksen! Drive litt med bikkjer, treffe trivelige folk, drikke masse vin – PERFEKT spør du meg….

Det har vært varmt hele oppholdet vårt, men nå mot helga ble det varmere. Jeg hadde med silvershade til bilen slik at Haldor og Kaiser ble beskyttet mot solen. De fikk ligge på kjøleunderlag og vi brukte burvifte. I tillegg hadde vi fått låne kjøledekken av Agnetha som vi brukte før slipp. Silvershade er kanskje det jeg tenker på som mest uunværlig. Den gjorde bilen kjølig, uansett hvordan den sto.

I sekretariatet dagen før kjøpte jeg en liten suvenir til Haldor. Et hjemmelaget lærhalsbånd og en fransk bjelle. Lyden var noe bedre en bjella jeg hadde fra før. På prøvene her har du lov å ha på bjelle på hunden. De fleste bruker det. Dekken er ikke nødvendigvis lov å bruke, men man kan få tillatelse av dommeren allikvel. Årsaken til dette er at det er vanskeligere å se om hunden har fin stil hvis man har på dekken (det ansees som skjemmende, tror jeg) Bjelle er noe du må venne hunden til i forkant. Dette så vi flere som ikke hadde gjort og disse måtte ha av bjella fordi hunden ikke ville løpe. Er du uheldig og får et terreng med kjempehøy vegetasjon kan du være litt fortapt uten bjella. Jeg var superkeptisk når jeg begynte å bruke bjella her hjemme. Jeg følte den kom til å ødelegge jaktopplevelsen min og gjøre bikkja døv. Bikkja er definitivt mer «ulydig» med bjelle, enn uten. Jeg tror faktisk ikke den hører alt når bjella er i bruk. Men når det gjelder jaktopplevelsen i skog, eller tåkete fjellheim så har jeg lært å like bjella veldig godt.

VM arter seg litt annerledes fra Middelhavscupen på den måten at det er felling, og hvis det ikke blir felt er det utlagt apport som det skytes for etter fuglearbeidet. Hunden må apportere, og når feltdelen er over må hundene også igjennom en vannapport som den må bestå for å få høyeste valør på prøven. Ellers går prøven etter FCI regler. Jeg liker godt dette fokuset på ettersøk som de har. Det er god jaktetikk!

Mine bekymringer for den trege starten og lunchen var unødvendige. Dommerne tok tak og ville bedømme alle hundene ferdig. Haldor fikk slipp i et veldig fint terreng og oppførte seg eksemplarisk, han fulgte føringen min, var oppmerksom og revierte veldig fint.  Dessverre ble det stang ut for alle de norske bortsett fra Geir som etter vannapporten ble tildelt en Excellent. Geir dro nytte av noen småting han lærte under middelhavscupen og det resulterte i premie av topp valør. Utrolig moro! Det er bare Thomas Ellefsen med KV Aron som har fått excellent på en hund tidligere, det var også i Herm.  Det ble delt ut 15 premier og det var 57 deltagere første dag. Det var nok satt ut mer fugl i terrengene kontra middelhavscupen, og etter en opptelling ser jeg at det bare er 10 av 57 som ikke fikk sjanse på fugl. Derimot har antallet eliminerte økt til 31 av 57.

Her i Frankrike får du ingen tilbakemelding på hva du har gjort feil, eller hvorfor du blir avsluttet. Noen ganger er det innlysende hvorfor det skjer, men andre ganger er det helt uforståelig. Det kan være utrolig frustrerende at du ikke får vite, og det gjør det jo i noen tilfeller vanskelig å bli bedre til neste gang. Men om du skulle fått tilbakemelding så hadde det ikke hjulpet stort. Veldig få snakker engelsk og nesten hele arrangementet går på fransk. Dette gjelder alt fra beskjeder til det som foregår i terrengene og det legger jo en liten demper for oss som ikke forstår noe. 

Etter feltdelen arrangeres det vannapport. Vannapporten hundene må igjennom etter feltdelen er som en veldig forenklet vannapport i UK hjemme. Du kan også ta i mot bikkja ved vannkanten. Apportviltet er i svimeslått and, det skytes med hagle og anda kastes. Tvilsom dyrevelferd for den stakkars anda. Hvis hunden ikke vil apportere går du ned minst en premiegrad.  

Underlige småting
Jeg så ikke så mye rart som skjedde under bedømmingen disse dagene, men det var en underlig ting som skjedde under trekningen på lørdagskveld. Da hadde nemlig en av deltagerne spurt om h*n kunne få slippe hund tidlig på søndag da personen skulle rekke flyet hjem. I Norge hadde dette vært enkelt og greit, personen hadde blitt plassert tidlig – ingen stor sak… Men under trekningen i Frankrike ble navnet utrolig nok bare trukket først ut av en stor bolle hvor alle deltagernes navn lå oppi.  Grunnen til at trekningen gjøres på denne måten er jo at det skal være tilfeldig hvem som får hvilken plass på listene. Men man setter jo spørsmålstegn ved hvor tilfeldig ting er når de klarer å rigge slike ting.

Konkurransedag
Jeg har ikke oversikten over hvordan det gikk totalt andre dag, men Geir og Kaiser fikk seg en tres bon, dermed ble de premiert både fredag og søndag! Veldig bra jobba! Denne dagen skjedde det for øvrig noe underlig under Kaisers arbeid. Makkeren, en breton, ble kjørt opp i en sekundering og ble faktisk premiert for dette…?! Forstå det den som kan…

Vi andre hadde våre sjanser, uten at det ble noe ut av det. For min og Haldor sin del gikk det jo egentlig veldig bra andre dag. Han var i fyr og flamme, god reviering og veldig førbar. Vi fikk ekstratid fordi han gikk så bra. Under ekstratiden tar Haldor stand, jeg melder fra til dommerne, men på grunn av høy vegetasjon greide de ikke se han før fuglen gikk, mens vi var på vei frem. I ettertid føler jeg at jeg skulle vært mer på hogget og dyttet dommerne foran meg og sørget for at de fikk med seg det som skjedde, men det får bli en erfaring til neste gang.

Erfaring til neste gang
Dette er en konkurranse hvor du trenger litt erfaring for å hevde deg. Ikke bare generell erfaring, men erfaring med selve VM, med reglene og opplegget. Folk er frekke og kjører over deg hvis du ikke følger med, eller prøver å være grei. Alle situasjoner blir utnyttet til egen fordel. Jeg snakker ikke om at vi nordmenn må bli ufine, men kanskje litt mer på hugget. Videre så tror jeg erfaring med de ulike stedene VM arrangeres er en fordel. Terrengene er ikke like og hundene skal jobbe forskjellig når du jobber i den franske skogen, kontra de danske betefelt, eller spanske vinranker. Du må ha en hund som er trent slik som biotopen krever – og selvsagt mot prøvereglene som er litt anderledes enn hjemme. Selv om man kan lese seg til mye er det lite som slår praktisk erfaring og konkrete bilder av hvordan ting skal se ut.

Herm var en skikkelig hyggelig plass hvor gode skogshundkvaliteter kom til rette.