Taksering

Høydepunktet jeg har gledet meg til lenge er endelig her. Min lille uke med taksering på fjellet. Haldor og Trygve ble pakket i bilen til tross for at værgudene truet med noe annet enn stor sol, heldigvis ble det med trusselen og jeg fikk fine dager fjellet. Dette ble en tur som på mange måter ikke gikk helt som planlagt, men allikevel ble det en knallgod oppkjøring til høstens prøver. 

Dere som kjenner meg vet at jeg går ikke mange prøver med hundene. Jeg skulle egentlig satse litt forrige sesong (første mulige konkurransesesong etter Trygves skade), men endte med bare tre starter på jaktprøve. Ikke alt blir helt som planlagt. Dermed har jeg slått på stortromma og meldt på fire starter nå i høst. På grunn av VM uttaket reiste jeg en liten tur til Bynsberg og startet hundene litt der. Tradisjon tro hadde jeg egentlig planlagt ei hel uke med taksering nå etterpå, men uka ble redusert til fire dager da livet brutalt begrenset mulighetene mine akkurat denne uken ;) Uansett vet jeg av erfaring at det kan være milevis mellom tamfugl og ordentlige fjellsituasjoner, spesielt hvis hundene har litt erfaring med sistnevnte fra før. Kort sagt er fjellet mye vanskeligere med popcorn-ryper, lavtflyvende dustestegger, feil vind og støkk-situasjoner og vanvittig mye mer avstand til alt. Dermed er fjellet selve syretesten for hvor vidt dressuren fungerer. 

Den første dagen var det skikkelig merkelige forhold på fjellet den første dagen. Det ble mye støkk og noen lange avanser som allikevel resulterte i støkk fordi hundene ikke klarte å nøyaktig lokalisere hvor de satt. Rypene trykket voldsomt og jeg tror faktisk at hundene noen ganger tråkket på de flere ganger før de lettet. Når hundene fikk stand hadde jeg et helsikke med å holde hundene i ro når opptil så mange som 17 ryper popper frem fra lyngen. Ikke samtidig selvfølgelig, og gjerne fra under hunden og krasjende i hunden!! Haldor fikk smake på en stegg ganske lenge før den fløy ut av Haldors munn og rekkevidde (jepp, han blir heit og vanskelig å stoppe i den situasjonen, men den neste blir mye værre - han tror jo det kan bli sånn hver gang!) Men vanskelige forhold kan det være på prøve også, og da er det fint å ha prøvd seg litt på forhånd. Det ble en veldig spennende dag med masse action. Heldigvis fikk vi mange rene gode situasjoner også.

Det var også digg å kjenne på at begge hundene klarer å sitte rolig å se på at den andre har fuglearbeid. Jeg hater å gå med bånd i fjellet og det er så utidig hvis hunden som ikke har arbeid ikke klarer å vente på sin tur. Det fungerte perfekt i alle situasjonene, og det er en herlig egenskap til jakta. 

Dessverre skjedde det noe med foten til Haldor så han måtte være hjemme de siste dagene og hvile. Dermed ble det noen korte turer i fjellet med Trygve. Jeg prøver å gi han 20 - 30 min slipp, og så kosestund i lyngen før på an igjen. Men med masse situasjoner og mye action så sklir det litt ut. Det er jo så gøy med fuglearbeid. Og på disse turene alene med Trygve viste han seg fra den mest eksemplariske siden sin. Jeg gikk bare rundt og smilte og hadde det utrolig flott på fjellet sammen med han. 

Rypene var veldig aktive de neste dagene. Jeg kunne finne Trygve i stand og rypene tusla bare rundt der og beita. Jeg er så imponert over at han bevarer fatningen og blir stående, istedet for å fare frem i en frekk tjuvreis. Han hadde absloutt muligheten. En gang lette jeg etter han i nesten tyve minutten før jeg fant han stramt rett foran fire beitene ryper. En annen gang smøyg jeg meg innpå han for å se litt på han før jeg kom opp. Jeg tror det ligger litt verdi i å la de stå en stund noen ganger. 

Trygve er flink til å finne fugl. Jeg synes det er så stilig å se på når Trygve får ryper i nesa. Han blir som ei marionettdukke styrt av vinden. Nesa henger høyt og kroppen danser etter før den låser seg i en fast stand med en liten snurr på halen. Rypehalen. 

Når det gjelder Trygve har jeg fått trua til prøvene, men jeg krysser fingrene for gode forhold. Når det gjelder Haldor så håper jeg han blir frisk i foten sin til neste helg. Det gjør utrolig vondt i mammahjertet at dette skulle skje med han nå, og at han skulle gå glipp av alt dette han liker best i verden. Heldigvis er det snart jakt, og ukene og månedene fremover kommer til å bringe mye moro for gutta mine!